Erstatning etter naturskade

Kva rettar har eg ved naturskadar?

Når naturkreftene fører til skade på eigedom oppstår spørsmålet om kven som skal dekke kostnaden. Eigar, forsikringsselskap eller staten? Her får du litt informasjon om kva som er gjeldenende reglar, og kva rettar du har.

Bilde fra flommen i Kvam i Gudbrandsdalen 2013. Foto - NVE.jpg
Illustrasjonsfoto: Bilde fra flommen i Kvam i Gudbrandsdalen 2013. (Foto: NVE)

Ved naturskade kjem fleire forsikringsordningar inn.

Skade på bustad eller fritidsbustad

Skade på ordinær bustad og fritidsbustad er regulert av lov om naturskadeforsikring . Naturskadar er skade som kjem av «skred, storm, flom, stormflo, flodbølge». Ordninga dekker også «meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrot».

Etter lova dekker brannforsikring på eigedomen også naturskade. Brann fører sjeldan til skade på grunnen. Ved naturskade dekker forsikringa også «hage, hageanlegg og gårdsplass» på inntil fem dekar rundt den brannforsikra eigedomen.

Skade på andre objekt

Brannforsikringsselskapet skal ikkje dekke naturskade på «skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter og ting i disse, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen»

Bilar, båtar, fly med vidare kan forsikrast mot skade der ingen er ansvarleg.

Skade utanfor etablerte forsikringsordningar

Dei skader som fell utanfor alminnelege forsikringsordningar, kan krevje erstatning ved den statlege ordninga om naturskade. Den er administrert av Landbruksdirektoratet.

Melding av skade

Ved skade er det viktig at denne vert meldt inn så snart som mogleg. Når skade har oppstått må ein normalt melde denne innan eit år etter skaden. Oftebruker ein lang tid på å få avklart det endelege omfanget av skada. Venter ein lenge kan heile kravet gå tapt på grunn av for seint meldt krav. Dersom det er tvil om skada skal dekkast av eige forsikringsselskap, eller den statlege naturskadeordninga, bør ein melde skade til begge.

Utmåling

Ved utmåling av erstatning kjem fleire særreglar inn. For skade som dekkes etter ordinær forsikring skal det sikra ha «full erstatning for sitt økonomiske tap». Erstatning vert utmålet etter «reparasjons – eller gjenskaffelseskostnad».

For den statlege naturskadeordninga vert erstatning for gjenoppretting avgrensa dersom kostnaden er «vesentlig større enn bruksverdien til objektet som er skadet». Det betyr at skade på eigedom som ikkje er i bruk, for eksempel brakk landbruksmark kan verte lav.

Klage ved avslag eller avkorting

Ved avslag eller redusert utbetaling kan ein klage. Forsikringsselskap skal orientere om klaga skal rettast til Finansklagenemnda, domstolane eller den statlege klagenemnda for naturskadeerstatning.

Erstatning etter pasientskade

En mann ble skadet ved kreftoperasjon i halsen noen år før pensjonistalder. Skadene påvirket sentralnervesystemet og førte til varige lammelser. Staten erkjente ansvar for skaden og skadeomfanget, men det var tvist om utmålingen av det økonomiske tapet.

Mannen jobbet som advokat med flere styreverv og inntekt var dermed sammensatt. I forbindelse med Norsk pasientskadeerstatnings behandling av saken stipulerte mannen inntekt både med og uten skaden. NPE, og senere Pasientskadenemnda, la til grunn advokatens stipulering av inntekt med skaden, men ikke hans vurdering av inntekten uten skaden.

Advokaten ble for den rettslige prosessen bistått av advokat Espen Rekkedal. Det ble hentet inn oppdaterte regnskaper og inntektshistorikk. Kravet ble omdefinert og diskusjonen ble etter hvert knytte til detaljer i regnskapene om tapsføring m.v. Krav om innsyn i enkeltsaker måtte avslås på grunn av lovpålagt taushetsplikt, men det ble innhentet uttalelse fra advokatfirmaets revisor. Staten innhentet egen revisorvurdering fra ekstern revisor og saken ble forlikt.

Saken viser viktigheten av å kunne gå gjennom regnskaper og forstå disse, samt sette grenser for innsyn uten at dette går ut over retten på erstatning. Uttalelser fra behandlende leger om sannsynlig helsetilstand uten pasientskaden var sentral da dette viste arbeidsevne uten skaden og sannsynlig tidspunkt for avslutning av arbeidslivet.

Mannen fikk en samlet erstatning på over tre millioner kroner.

Høyesterett: Erstatning ved sorgreaksjon

Høyesterett avsa dom 14. juni (HR-2023-118-A) om erstatning for varig sorgreaksjon en mann fikk etter at hans datter tok selvmord. Selvmordet skjedde etter svikt i helsehjelpen og Høyesterett tok stilling til om sammenhengen mellom selvmordet og sorgreaksjonen skal gi rett på erstatning.

Dommen bygger, som alltid, på tidligere praksis og juridisk teori. Det er særlig de eldre sjokkskadedommene og en dom fra 2018 (HR-2020-1332-A – Ullevål) som stod sentralt.

I Ullevål-dommen ble en mor gitt rett på erstatning da hennes barn døde som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp. Moren var på rommet sammen med barnet da det døde. I etterkant av dommen har forsikringsselskapene og de statlige erstatningsordningene behandlet dommen som et særlig grensetilfelle.

I dommen fra 14. juni omtaler Høyesterett dette konkret i avsnitt 47, der førstvoterende uttaler at «saken fremstår ikke som et grensetilfelle». Ullevål-saken og denne uttalelsen viser at rettstilstanden er endret fra tidligere rettspraksis.

Kravet for å få rett på erstatning er at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Det kan være at dødsfallet er en pasientskade, trafikkskade, yrkesskade, voldsskade, forårsaket av uaktsomhet eller objektivt ansvar. Dommen er generell og gjelder ikke spesifikt pasientskader. Retten til er ikke begrenset til foreldrene, men det er krav til nær relasjon omtalt som «den indre kjerne av pårørende. Dette må avgjøres konkret.

Det er videre krav om at sorgreaksjonen går ut over en normal forbigående reaksjon på tap av en nær person. Sorgreaksjonen må enten være en betydelig skade som gir rett på menerstatning og/eller at reaksjonen fører til tap av inntekt eller merutgifter. I dommen fra Høyesterett ble bare ansvarsgrunnlaget vurdert, da det var klart at de andre vilkårene var oppfylt.

Det konkrete kriteriet slike saker er om det foreligger en «særlig belastning». I dommens avsnitt 48 presiseres det at vurderingen etter dette er «en del romsligere enn etter de tidligere «sjokkskadekriteriene», og at den «umiddelbare sammenhengen mellom belastningen og ansvarsgrunnlaget, herunder om dødsfallet kom brått og uventet, vil stå sentralt.

Denne sakstypen har et ekstraelement da den rettslige prosessen kan påvirke sorgprosessen. Tidligere første domstolene er restriktiv praksis for medhold, nettopp for å unngå rettslige prosesser som kunne skade de pårørende. Høyesterett uttaler nå at dette momentet er svekket, men at det ikke helt er falt bort. Ved vurdering av om det skal anlegges sak må dette tas med i vurderingen.

Høyesterett kom i den konkrete vurderingen til at disse vilkårene ikke var oppfylt for faren i dette tilfelle.

Domstolens egen omtale av dommen og link til dommen ligger her: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2023/hoyesterett-straff/HR-2023-1108-A/ 

 

Yrkesskade og hovedtariffavtalen

Med yrkesskade menes skade som følge av arbeidsulykke. En yrkessykdom er en sykdom som følger av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.

Med yrkesskade menes skade som følge av arbeidsulykke. (Illustrasjonsfoto)

Yrkesskade kan gi rett på erstatning og oppgjørene skjer etter flere regelverk. Det er derfor viktig å kjenne til alle regelsett.

Arbeidsgivere plikter å forsikre alle ansatte, og oppgjøret skal skje med forsikringsselskapet. Videre har NAV særregler for yrkesskade, både for inntektskompenserende ytelser (AAP og uføretrygd) og for utgifter. Videre har ansatte som omfattes av hovedtariffavtalen (HTA) mulighet til å foreta oppgjør etter denne særskilte ordningen.

NAV og forsikringsselskapene er ikke bundet av hverandres beslutninger om det er en yrkesskade, og om yrkesskaden har ført til tap. Ved oppgjør etter HTA er likevel forsikring bundet av NAVs vedtak om yrkesskadefordel og menerstatning.

Advokat Espen Rekkedal fikk en sak der forsikringsselskapet hadde avslått dekning for yrkesskade fra 2011. Forsikringsselskapet avsluttet saken, og meldte foreldelse lenge før vi påtok oss saken. Kvinnen fikk medhold i NAV om uføretrygd på grunn av yrkesskaden.

Advokaten ba NAV avklare yrkesskadefordelen og den ble satt til 100 prosent. Forsikringsselskapet pliktet da å foreta oppgjør etter HTA. Det var diskusjon om renter, men rettspraksis viser at renter skal skje fra to måneder etter skaden ble meldt.

Saken ble etter dette gjort om med cirka 1,1 millioner kroner i erstatning, og et omtrent like stor rentebeløp. Samlet erstatning var derfor i overkant av 2,2 millioner kroner.

Erstatning over sju millioner etter pasientskade

Ei kvinne gjennomgikk i 2011 en overvektsoperasjon. Hun var i full jobb og hadde ikke større tilleggsplager. Operasjonen var omfattende og det var eget foredrag i forkant av operasjonen. Det ble da opplyst om komplikasjoner og risiko for at resultatet på sikt. Etter operasjonen opplevde kvinnen sterk kvalme, svært dårlig næringsopptak og sterk grad av […]

Medhold i Pasientskadenemnda

En kvinne fikk feil dosering ved narkose og fikk hjertestans. Hendelsen preget henne psykisk og hun fikk diagnosen PTSD. NPE mente saken bare ga forbigående plager og tilkjente et mindre erstatningsbeløp. Advokat Rekkedal innhentet uttalelse fra behandlere og innga klage. NPE omgjorde eget vedtak og tilkjente menerstatning gruppe 1. NPEs sakkyndig baserte seg på behandler, men NPE satte skaden i nedre del av tabellen for PTSD.

Uttalelsen fra NPE ble forelagt for behandler som mente det utgjorde høyre varig medisinsk invaliditet. NPE fastholdt vedtaket og saken ble overført til Pasientskadenemnda. Nemnda fattet i oktober 2022 vedtak om medhold i gruppe 2 som utgjorde i overkant av 420 000 kroner. Nemnda dekket også advokatutgiftene.

 

Etteroppgjør av forsikring – sykdomsforsikring

En mann som hadde tegnet fortsettelsesforsikring ved avslutning av arbeidsforhold i 2011. Dette omfattet dekningen «Annen sykdom».

Sykdommen utviklet seg og det ble først gitt oppgjør på ca 1,82 millioner kroner. Han tok kontakt med advokat Rekkedal som etter gjennomgang og innhenting av oppdaterte dokumentasjon fremmet krav om ytterligere oppgjør.

I juni 2022 tilbudte forsikringsselskapet ytterligere oppgjør.

Etter ytterligere krav fra advokat ble saken avsluttet med en samlet oppgjør på ca 2,5 millioner kroner. Videre ble advokatutgifter dekke via annen forsikring.

Medhold i Pasientskadenemnda

En mann ble påført omfattende lammelse ved operasjon i 2018. Norsk pasientskadeerstatning erkjente ansvar, men det oppstod tvist om utmålingen. Vedtaket fra NPE ble påklaget med bistand fra Advokat Espen Rekkedal.

Pasientskadenemnda fattet vedtak i april 2022 og samlet tilkjent beløp ble etter klage satt til ca 3 million kroner. Videre ble advokatutgifter dekket.

Pasientskadeerstatning ved anestesi

En kvinne fikk feil dose anestesi ved operasjon og fikk pustestans. Situasjonen var alvorlig, men kvinnen overlevde uten fysiske mén. Helsetilsynet ga sykehuset kritikk og saken ble meldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Kvinnen fikk psykiske plager som følge av hendelsen.

NPE innvilget erstatning på 15 000 kroner, da de mente det var forbigående plager og at tapet bare bestod i noen ekstrautgifter.

Kvinnen kontaktet Advokat Rekkedal som innhentet journaler og uttalelse fra behandlende psykiater. NPE forela saken for rådgivende lege i psykiatri som konkluderte med PTSD. Det ble fremmet forslag om erstatning fra NPE som inkluderte ménerstatning og advokat Rekkedal innhentet kommentarer som viste at nivået for menerstatning var for lavt.

NPE utbetalte over 250 000 kroner i erstatning og dekket alle advokatutgifter.

Nivået på menerstatning er påklaget.

Fullt medhold i Trygderetten

En mann som ble skadet i to trafikkulykker tidlig på 2000-tallet fikk etter hvert økende helseplager. NAV ga avslag da de mente vilkårene om medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak ikke var utprøvd.

Advokat Espen Rekkedal innehentet oppdaterte medisinske uttalelser, organiserte arbeidsrettet tiltak og fikk uttalelse fra bl.a. en smerteklinikk.

Trygderetten ga 24. februar fullt medhold og dekket også samtlige saksomkostninger. Medholdet medfører etterbetaling av uføretrygd fra 2018.