De viktigste endringene i ny yrkesskadelov
Regjeringen la 7. mai 2026 frem Prop. 93 L om endringer i folketrygdloven kapittel 13. Målet er et mer moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk.
Den største endringen er at flere skader som skyldes risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet skal kunne godkjennes som yrkesskade, også i yrker der belastning og fare er en del av det vanlige arbeidet.
Det foreslås ikke en helt ny yrkesskadelov, men viktige lovendringer i folketrygdloven. Endringene vil samtidig få betydning også etter yrkesskadeforsikringsloven, da arbeidsulykkesbegrepet skal forstås på samme måte i begge regelsett.
For mange skadde har dagens regler vært vanskelige å forstå og enda vanskeligere å komme gjennom. Særlig har det vært kritikk mot at ansatte i risikofylte yrker i praksis kan ha dårligere vern enn andre, fordi skader som oppstår under det som anses som “normalt” i jobben, ofte faller utenfor.
Den største endringen: Normal risiko i jobben skal oftere gi dekning
Kjernen i forslaget fra departementet er å fjerne krav om at skader ikke kan være belastningen eller hendelsen som anses forventet eller vanlig i det aktuelle yrket.
Dette er særlig viktig i yrker der tunge løft, pasientsituasjoner, fysisk maktbruk, realistiske øvelser eller andre krevende situasjoner er en del av arbeidshverdagen. Departementet peker selv på blant annet helse- og omsorgsyrker, bygge- og anleggsbransjen og yrker med trening og øvelser som typiske områder der dagens regler har slått for snevert ut.
Departementet beskriver endringen som en ren forbedring. Flere enn i dag skal omfattes, og de som allerede er omfattet, skal fortsatt være det.
1. Det blir lettere å få godkjent plutselige hendelser som arbeidsulykke
I dag er det krav om at skaden må skyldes plutselig og uventet ytre hendelse. Forslaget går ut på å fjerne kravet om at hendelsen må være “uventet”, mens “plutselig” og “ytre” videreføres med samme innhold som i dag.
I praksis betyr det at en skade som skyldes en plutselig ytre hendelse lettere kan bli godkjent som yrkesskade, selv om hendelsen ikke var uventet i det aktuelle yrket. Det er et viktig skifte for ansatte som arbeider i miljøer der farlige situasjoner nettopp er en del av jobben.
Forslaget skal også gjelde under trening, testing og øvelser. Det betyr at skader under pålagt og realistisk trening ikke lenger i samme grad skal falle utenfor bare fordi situasjonen var forventet eller typisk for yrket.
2. Viktig utvidelsen for belastningshendelser
Den andre hovedendringen gjelder det avdempede arbeidsulykkesbegrepet. I dag kreves en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
Forslaget fjerner nettopp dette kravet om at belastningen må være “usedvanlig” sammenlignet med det normale i jobben. Samtidig tas ordet “ytre” ut av denne delen av bestemmelsen, i tråd med rettspraksis, mens kravet om at hendelsen må være konkret tidsbegrenset, videreføres.
I stedet foreslås en ny regel: En konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning skal regnes som arbeidsulykke når hendelsen er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig. Det er også denne formuleringen som er tatt inn i selve lovforslaget.
Dette kan få stor betydning i saker om løft, bæring, skyving, trekking og pasientsituasjoner. Etter forslaget kan en skade være dekket selv om arbeidsoperasjonen var helt vanlig i yrket, så lenge hendelsen springer ut av en reell risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet.
3. Helsepersonell, byggebransjen og andre utsatte yrker kan få et sterkere vern
Departementet sier rett ut at forslaget skal hindre at ansatte i krevende og risikoutsatte yrker får dårligere yrkesskadedekning enn andre. Det er også et uttalt mål å ivareta likestillingsperspektivet bedre.
Det kan få særlig betydning i kvinnedominerte yrker der skader ofte skjer under pasientforflytning, løft og andre belastende arbeidsoperasjoner. Departementet løfter også frem at dagens regler har likestillingsmessige utfordringer fordi det i praksis kan være lettere å få godkjent skader i tradisjonelle mannsyrker enn i yrker dominert av kvinner.
Proposisjonen bruker flere eksempler på saker som etter dagens regler ikke ble godkjent, men som klart skal falle inn under det nye forslaget. Det gjelder blant annet ryggplager hos hjemmesykepleier etter forflytning av en tung pasient i rullestol opp trapper, ribbensbrudd ved løft av et tungt glasselement og ryggplager hos drosjesjåfør som dyttet en tung rullestolpassasjer inn i bilen via rampe.
4. Trening, testing og øvelser skal i større grad være dekket
Et av de tydeligste politiske målene bak lovforslaget er at skader under pålagt trening og øvelser i større grad skal omfattes. Stortingets anmodningsvedtak ba regjeringen fremme forslag som gjør at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver.
Departementet svarer på dette ved å slå fast at det utvidede arbeidsulykkesbegrepet skal gjelde også under trening, testing og øvelser. Det gjelder både det markerte og det avdempede arbeidsulykkesbegrepet.
For realistiske øvelser og situasjonsspesifikk trening er budskapet klart. Skader under øvelser som PLIVO, samvirkeøvelser, fullskalaøvelser, Forsvarets øvelser, selvforsvar, arrestasjonsteknikk, nærkamp og testing for å oppfylle fysiske yrkeskrav skal anses å oppfylle kravet til arbeidsulykke.
Samtidig er ikke all trening automatisk dekket. Vanlig styrke- og kondisjonstrening under normale og kontrollerte forhold skal fortsatt vurderes konkret etter de generelle retningslinjene for blant annet løft, bæring, skyving og trekking.
5. Psykiske skader får noe bedre plass, men ikke alt løses nå
Forslaget er også viktig for psykiske skader, men her må det leses nyansert. Departementet legger til grunn at psykisk sykdom etter enkeltstående alvorlige hendelser allerede i dag kan godkjennes under det markerte arbeidsulykkesbegrepet, for eksempel etter ran, overfall, katastrofer eller alvorlige trusler.
Videre sier proposisjonen uttrykkelig at utvidelsen av det avdempede arbeidsulykkesbegrepet også vil omfatte psykiske påkjenninger og belastninger. Det betyr at konkret tidsbegrensede psykiske belastninger lettere kan komme inn under yrkesskadereglene enn i dag.
Forslaget løser derimot ikke hele spørsmålet om psykiske belastninger over tid. Proposisjonen viser fortsatt til at mobbing, trakassering, arbeidspress, arbeidskonflikter, oppsigelse og lignende psykiske belastninger over tid gjennomgående faller utenfor arbeidsulykkesbegrepet.
Det samme gjelder belastningslidelser som utvikler seg over tid i muskel- og skjelettsystemet, som etter gjeldende lov ikke regnes som yrkesskade under arbeidsulykkesreglene. Departementet sier at det vil komme tilbake til spørsmålet om belastningslidelser på egnet måte.
6. Yrkessykdomssaker kan bli lettere for den skadelidte
Det andre store grepet i proposisjonen gjelder yrkessykdom. Her foreslår departementet å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i folketrygdloven § 13-4.
Etter departementets vurdering beskriver dagens lov i stor grad allerede en ordning der bevisbyrden snus når visse vilkår er oppfylt. Likevel foreslås lovteksten endret slik at sykdom på yrkessykdomslisten skal godkjennes med mindre Arbeids- og velferdsetaten sannsynliggjør at vilkårene ikke er oppfylt.
I klartekst betyr dette at når den skadelidte sannsynliggjør at han eller hun har en listesykdom med tilhørende yrkeseksponering, er det NAV som må sannsynliggjøre at vilkårene for godkjenning likevel ikke er oppfylt. NAV kan også prøve å sannsynliggjøre at en annen sykdom eller påvirkning er en mer nærliggende årsak.
Dette er særlig viktig i saker der medisinsk årsakssammenheng er vanskelig å bevise fullt ut for den enkelte. Forslaget er ment å styrke skadelidtes rettighetsbilde og gjøre presumsjonen i loven tydeligere.
7. Ikke alle skader på jobb blir yrkesskade
Selv om lovforslaget utvider vernet, betyr det ikke at enhver skade i arbeidstiden automatisk blir en yrkesskade. Departementet er tydelig på at kravet om arbeidsulykke skal bestå, og at ikke alle skader som skjer på jobb skal omfattes.
For den avdempede delen av arbeidsulykkebegrepet settes det fortsatt en grense. Hendelsen må være utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.
Departementet understreker at “ikke helt bagatellmessig” betyr et meget lavt risikonivå, men likevel en reell nedre grense mot helt trivielle hendelser. Forslaget er altså en utvidelse, men ikke et rent “alt-i-arbeid-er-dekket”-system.
8. Hjemmekontor er fortsatt ikke løst i denne proposisjonen
Mange hadde nok håpet at lovforslaget også skulle rydde opp i vanskelige spørsmål om hjemmekontor. Det gjør det ikke.
Proposisjonen sier at arbeid på hjemmekontor utfordrer grensene mellom det som skjer i arbeidssammenheng og det som er en naturlig del av privatlivet, og at departementet vil komme tilbake til dette senere.
9. Når kan reglene tre i kraft?
Departementet tar sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2027. Formelt foreslås det at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer.
Forslaget er ikke ment å ha tilbakevirkende kraft. Endringen i arbeidsulykkebegrepet skal ikke gjelde for skader og sykdommer som er forårsaket av arbeidsulykker før ikrafttredelsen, og endringen i yrkessykdomsregelen skal ikke gjelde for sykdommer som er konstatert før ikrafttredelsen.
Dette overgangsvalget kan få stor praktisk betydning. To ellers like saker kan dermed bli behandlet etter ulike regler, avhengig av når skaden inntraff eller sykdommen ble konstatert.
10. Hva kan dette bety i praksis?
Departementet anslår at utvidelsen kan føre til en vekst i antall yrkesskadesaker på om lag 20 til 30 prosent sammenlignet med 2025-nivået, men understreker at estimatet er usikkert.
Det anslås også en økning i premie for arbeidsgivere på om lag 7,1 til 10,7 prosent, tilsvarende rundt 200 til 300 millioner kroner årlig samlet sett. Samtidig peker departementet på at risikobaserte premier gir arbeidsgivere et sterkere insentiv til forebygging.
For skadelidte er hovedpoenget likevel et annet. Dersom forslaget blir vedtatt, vil flere som i dag får avslag fordi skaden oppsto under det som regnes som “vanlig” i jobben, kunne få godkjent saken som yrkesskade.
Konklusjon
Dette lovforslaget kan bli den viktigste endringen i yrkesskaderegelverket på mange år. Særlig viktig er det at normal risiko i krevende yrker ikke lenger i samme grad skal brukes mot den som er blitt skadet.
For ansatte i helse og omsorg, bygg og anlegg, politi, brann, forsvar og andre yrker med fysisk belastning, fare eller realistiske øvelser kan endringene få stor betydning. Samtidig blir det tydeligere at NAV får en tyngre bevisbyrde i yrkessykdomssaker.
Det gjenstår fortsatt viktige spørsmål, særlig om hjemmekontor, belastningslidelser og psykiske belastninger over tid. Men retningen i proposisjonen er klar. Flere skader som faktisk springer ut av arbeidets risiko skal gi rett til yrkesskadedekning. Dette stemmer med formålet med reglene slik Høyesterett har uttalt det: «å gi kompensasjon for den særlige risiko som antas å følge av det arbeidet man utfører» (Rt-2004-487).
Canva
