De viktigste endringene i ny yrkesskadelov

yrkessykdom

Regjeringen la 7. mai 2026 frem Prop. 93 L om endringer i folketrygdloven kapittel 13. Målet er et mer moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk.

Den største endringen er at flere skader som skyldes risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet skal kunne godkjennes som yrkesskade, også i yrker der belastning og fare er en del av det vanlige arbeidet.

Det foreslås ikke en helt ny yrkesskadelov, men viktige lovendringer i folketrygdloven. Endringene vil samtidig få betydning også etter yrkesskadeforsikringsloven, da arbeidsulykkesbegrepet skal forstås på samme måte i begge regelsett.

For mange skadde har dagens regler vært vanskelige å forstå og enda vanskeligere å komme gjennom. Særlig har det vært kritikk mot at ansatte i risikofylte yrker i praksis kan ha dårligere vern enn andre, fordi skader som oppstår under det som anses som “normalt” i jobben, ofte faller utenfor.

Den største endringen: Normal risiko i jobben skal oftere gi dekning

Kjernen i forslaget fra departementet er å fjerne krav om at skader ikke kan være belastningen eller hendelsen som anses forventet eller vanlig i det aktuelle yrket.

Dette er særlig viktig i yrker der tunge løft, pasientsituasjoner, fysisk maktbruk, realistiske øvelser eller andre krevende situasjoner er en del av arbeidshverdagen. Departementet peker selv på blant annet helse- og omsorgsyrker, bygge- og anleggsbransjen og yrker med trening og øvelser som typiske områder der dagens regler har slått for snevert ut.

Departementet beskriver endringen som en ren forbedring. Flere enn i dag skal omfattes, og de som allerede er omfattet, skal fortsatt være det.

1. Det blir lettere å få godkjent plutselige hendelser som arbeidsulykke

I dag er det krav om at skaden må skyldes plutselig og uventet ytre hendelse. Forslaget går ut på å fjerne kravet om at hendelsen må være “uventet”, mens “plutselig” og “ytre” videreføres med samme innhold som i dag.

I praksis betyr det at en skade som skyldes en plutselig ytre hendelse lettere kan bli godkjent som yrkesskade, selv om hendelsen ikke var uventet i det aktuelle yrket. Det er et viktig skifte for ansatte som arbeider i miljøer der farlige situasjoner nettopp er en del av jobben.

Forslaget skal også gjelde under trening, testing og øvelser. Det betyr at skader under pålagt og realistisk trening ikke lenger i samme grad skal falle utenfor bare fordi situasjonen var forventet eller typisk for yrket.

2. Viktig utvidelsen for belastningshendelser

Den andre hovedendringen gjelder det avdempede arbeidsulykkesbegrepet. I dag kreves en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Forslaget fjerner nettopp dette kravet om at belastningen må være “usedvanlig” sammenlignet med det normale i jobben. Samtidig tas ordet “ytre” ut av denne delen av bestemmelsen, i tråd med rettspraksis, mens kravet om at hendelsen må være konkret tidsbegrenset, videreføres.

I stedet foreslås en ny regel: En konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning skal regnes som arbeidsulykke når hendelsen er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig. Det er også denne formuleringen som er tatt inn i selve lovforslaget.

Dette kan få stor betydning i saker om løft, bæring, skyving, trekking og pasientsituasjoner. Etter forslaget kan en skade være dekket selv om arbeidsoperasjonen var helt vanlig i yrket, så lenge hendelsen springer ut av en reell risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet.

3. Helsepersonell, byggebransjen og andre utsatte yrker kan få et sterkere vern

Departementet sier rett ut at forslaget skal hindre at ansatte i krevende og risikoutsatte yrker får dårligere yrkesskadedekning enn andre. Det er også et uttalt mål å ivareta likestillingsperspektivet bedre.

Det kan få særlig betydning i kvinnedominerte yrker der skader ofte skjer under pasientforflytning, løft og andre belastende arbeidsoperasjoner. Departementet løfter også frem at dagens regler har likestillingsmessige utfordringer fordi det i praksis kan være lettere å få godkjent skader i tradisjonelle mannsyrker enn i yrker dominert av kvinner.

Proposisjonen bruker flere eksempler på saker som etter dagens regler ikke ble godkjent, men som klart skal falle inn under det nye forslaget. Det gjelder blant annet ryggplager hos hjemmesykepleier etter forflytning av en tung pasient i rullestol opp trapper, ribbensbrudd ved løft av et tungt glasselement og ryggplager hos drosjesjåfør som dyttet en tung rullestolpassasjer inn i bilen via rampe.

4. Trening, testing og øvelser skal i større grad være dekket

Et av de tydeligste politiske målene bak lovforslaget er at skader under pålagt trening og øvelser i større grad skal omfattes. Stortingets anmodningsvedtak ba regjeringen fremme forslag som gjør at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver.

Departementet svarer på dette ved å slå fast at det utvidede arbeidsulykkesbegrepet skal gjelde også under trening, testing og øvelser. Det gjelder både det markerte og det avdempede arbeidsulykkesbegrepet.

For realistiske øvelser og situasjonsspesifikk trening er budskapet klart. Skader under øvelser som PLIVO, samvirkeøvelser, fullskalaøvelser, Forsvarets øvelser, selvforsvar, arrestasjonsteknikk, nærkamp og testing for å oppfylle fysiske yrkeskrav skal anses å oppfylle kravet til arbeidsulykke.

Samtidig er ikke all trening automatisk dekket. Vanlig styrke- og kondisjonstrening under normale og kontrollerte forhold skal fortsatt vurderes konkret etter de generelle retningslinjene for blant annet løft, bæring, skyving og trekking.

5. Psykiske skader får noe bedre plass, men ikke alt løses nå

Forslaget er også viktig for psykiske skader, men her må det leses nyansert. Departementet legger til grunn at psykisk sykdom etter enkeltstående alvorlige hendelser allerede i dag kan godkjennes under det markerte arbeidsulykkesbegrepet, for eksempel etter ran, overfall, katastrofer eller alvorlige trusler.

Videre sier proposisjonen uttrykkelig at utvidelsen av det avdempede arbeidsulykkesbegrepet også vil omfatte psykiske påkjenninger og belastninger. Det betyr at konkret tidsbegrensede psykiske belastninger lettere kan komme inn under yrkesskadereglene enn i dag.

Forslaget løser derimot ikke hele spørsmålet om psykiske belastninger over tid. Proposisjonen viser fortsatt til at mobbing, trakassering, arbeidspress, arbeidskonflikter, oppsigelse og lignende psykiske belastninger over tid gjennomgående faller utenfor arbeidsulykkesbegrepet.

Det samme gjelder belastningslidelser som utvikler seg over tid i muskel- og skjelettsystemet, som etter gjeldende lov ikke regnes som yrkesskade under arbeidsulykkesreglene. Departementet sier at det vil komme tilbake til spørsmålet om belastningslidelser på egnet måte.

6. Yrkessykdomssaker kan bli lettere for den skadelidte

Det andre store grepet i proposisjonen gjelder yrkessykdom. Her foreslår departementet å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i folketrygdloven § 13-4.

Etter departementets vurdering beskriver dagens lov i stor grad allerede en ordning der bevisbyrden snus når visse vilkår er oppfylt. Likevel foreslås lovteksten endret slik at sykdom på yrkessykdomslisten skal godkjennes med mindre Arbeids- og velferdsetaten sannsynliggjør at vilkårene ikke er oppfylt.

I klartekst betyr dette at når den skadelidte sannsynliggjør at han eller hun har en listesykdom med tilhørende yrkeseksponering, er det NAV som må sannsynliggjøre at vilkårene for godkjenning likevel ikke er oppfylt. NAV kan også prøve å sannsynliggjøre at en annen sykdom eller påvirkning er en mer nærliggende årsak.

Dette er særlig viktig i saker der medisinsk årsakssammenheng er vanskelig å bevise fullt ut for den enkelte. Forslaget er ment å styrke skadelidtes rettighetsbilde og gjøre presumsjonen i loven tydeligere.

7. Ikke alle skader på jobb blir yrkesskade

Selv om lovforslaget utvider vernet, betyr det ikke at enhver skade i arbeidstiden automatisk blir en yrkesskade. Departementet er tydelig på at kravet om arbeidsulykke skal bestå, og at ikke alle skader som skjer på jobb skal omfattes.

For den avdempede delen av arbeidsulykkebegrepet settes det fortsatt en grense. Hendelsen må være utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.

Departementet understreker at “ikke helt bagatellmessig” betyr et meget lavt risikonivå, men likevel en reell nedre grense mot helt trivielle hendelser. Forslaget er altså en utvidelse, men ikke et rent “alt-i-arbeid-er-dekket”-system.

8. Hjemmekontor er fortsatt ikke løst i denne proposisjonen

Mange hadde nok håpet at lovforslaget også skulle rydde opp i vanskelige spørsmål om hjemmekontor. Det gjør det ikke.

Proposisjonen sier at arbeid på hjemmekontor utfordrer grensene mellom det som skjer i arbeidssammenheng og det som er en naturlig del av privatlivet, og at departementet vil komme tilbake til dette senere.

9. Når kan reglene tre i kraft?

Departementet tar sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2027. Formelt foreslås det at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer.

Forslaget er ikke ment å ha tilbakevirkende kraft. Endringen i arbeidsulykkebegrepet skal ikke gjelde for skader og sykdommer som er forårsaket av arbeidsulykker før ikrafttredelsen, og endringen i yrkessykdomsregelen skal ikke gjelde for sykdommer som er konstatert før ikrafttredelsen.

Dette overgangsvalget kan få stor praktisk betydning. To ellers like saker kan dermed bli behandlet etter ulike regler, avhengig av når skaden inntraff eller sykdommen ble konstatert.

10. Hva kan dette bety i praksis?

Departementet anslår at utvidelsen kan føre til en vekst i antall yrkesskadesaker på om lag 20 til 30 prosent sammenlignet med 2025-nivået, men understreker at estimatet er usikkert.

Det anslås også en økning i premie for arbeidsgivere på om lag 7,1 til 10,7 prosent, tilsvarende rundt 200 til 300 millioner kroner årlig samlet sett. Samtidig peker departementet på at risikobaserte premier gir arbeidsgivere et sterkere insentiv til forebygging.

For skadelidte er hovedpoenget likevel et annet. Dersom forslaget blir vedtatt, vil flere som i dag får avslag fordi skaden oppsto under det som regnes som “vanlig” i jobben, kunne få godkjent saken som yrkesskade.

Konklusjon

Dette lovforslaget kan bli den viktigste endringen i yrkesskaderegelverket på mange år. Særlig viktig er det at normal risiko i krevende yrker ikke lenger i samme grad skal brukes mot den som er blitt skadet.

For ansatte i helse og omsorg, bygg og anlegg, politi, brann, forsvar og andre yrker med fysisk belastning, fare eller realistiske øvelser kan endringene få stor betydning. Samtidig blir det tydeligere at NAV får en tyngre bevisbyrde i yrkessykdomssaker.

Det gjenstår fortsatt viktige spørsmål, særlig om hjemmekontor, belastningslidelser og psykiske belastninger over tid. Men retningen i proposisjonen er klar. Flere skader som faktisk springer ut av arbeidets risiko skal gi rett til yrkesskadedekning. Dette stemmer med formålet med reglene slik Høyesterett har uttalt det: «å gi kompensasjon for den særlige risiko som antas å følge av det arbeidet man utfører» (Rt-2004-487).

Personlig ansvar når «finans er ok»

Når «finans er ok» utløser personlig ansvar

HR-2026-1181-A ble avsagt 27. mai 2026 av Høyesterett og gjaldt personlig erstatningsansvar for daglig leder og enestyre i et aksjeselskap som kjøpte varer på kreditt uten å kunne betale.
Retten kom til at A, som styreleder og daglig leder i er aksjeselskap, var personlig ansvarlig overfor leverandør etter aksjeloven § 17-1.

Bakgrunnen for saken

Samme person var styreleder og daglig leder i et aksjeselskap bestilte av varer i juni 2022. Ordren hadde en verdi på ca 300 000 kroner.

Da ordrebekreftelsen ble sendt, spurte daglige leder i leverandørselskapet uttrykkelig om finansieringen hos aksjeselskapet var i orden. Styreleder/daglig leder i aksjeselskapet bekreftet dette.
Varene ble levert og faktura sendt på vanlig måte. Betaling uteble, og i e-postutveksling høsten 2022 kom det etter hvert frem at aksjeselskapet hadde store økonomiske problemer.

Aksjeselskapet stanset driften i november 2022, oppbud ble begjært i romjulen. Konkurs ble åpnet 3. januar 2023.

Det ble meldt krav i boet på til sammen 17 millioner kroner, men det var ingen dekningsmuligheter for kreditorene.
Bostyrer anslo at insolvens måtte ha inntrådt i løpet av 2021, og la til grunn at aksjeselskapet hadde drevet med betydelige tap i 2021 og videre inn i 2022.

Saksgangen

Leverandørselskapet gikk til sak mot styreleder/daglig leder, men tapte i tingretten. Lagmannsretten kom til motsatt resultat og dømte A til å betale kostanden for varene på ca 300 000 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter og sakskostnader.
Saken ble anket inn til Høyesterett og slapp inn. Det prinsipielle i saken er at reglene om lojalitetsplikt i kontrakt står mot opp mot aksjelovens vern og at det er behov for avklaring mellom disse to regelsett.

Høyesteretts rettslige utgangspunkt

Høyesterett tok utgangspunkt i at et grunnleggende trekk ved aksjeselskapsformen er at aksjonærene ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser.
Samtidig understreket retten at aksjeloven § 17-1 åpner for personlig erstatningsansvar for blant annet daglig leder og styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder skade i denne egenskapen.
Retten fremhevet også at det kreves «noe spesielt» før en kreditor kan gå utenom selskapet og søke dekning direkte hos ledelsen.

Høyesterett bygget videre på tidligere praksis, særlig Ulvesund-dommen.
Utgangspunktet derfra er at et selskap etter omstendighetene kan ha plikt til å varsle medkontrahenten om fremtidige betalingsproblemer så lenge kontraktsforpliktelsen består.
Som hovedregel bør et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt gjøre medkontrahenten oppmerksom på at det ikke regner med å kunne betale ved forfall.

Retten presiserte samtidig at det ikke gjelder et automatisk én-til-én-forhold mellom selskapets informasjonsplikt og ledelsens personlige ansvar.
Ledelsen skal ha et visst strategisk arbeidsrom til å forsøke å redde virksomheten i det stille.
Personlig ansvar bør normalt ikke inntre dersom ledelsen på et forsvarlig avklart grunnlag bygget på at selskapet var solvent, eller dersom det fortsatt forelå et realistisk håp om å redde selskapet og kortene ble kastet innen rimelig tid.
Disse synspunktene ble også knyttet til nyere praksis, blant annet HR-2025-1171-A Nordic Kingfish.

Hvorfor A ble personlig ansvarlig

Høyesterett la til grunn at aksjeselskapet var insolvent da han bestilte varene i begynnelsen av juni 2022. Utgangspunktet var derfor at styreleder/daglig leder skulle ha sørget for at selskapet begjærte oppbud. Han hadde da bare et begrenset handlingsrom dersom det fortsatt fantes et realistisk håp om å redde selskapet, og dersom dette ble håndtert innen rimelig tid.

Høyesterett har funnet det bevist at styreleder/daglig leder på bestillingstidspunktet var fullt klar over den kritiske situasjonen i aksjeselskapet. Retten la også til grunn at egenkapital og likviditet var klart uforsvarlig sett opp mot kontraktsverdien på ca 300 000 kroner.
Selv dersom styreleder/daglig leder ikke hadde hatt tilstrekkelig oversikt mente Høyesterett at han kunne klandres fordi regnskapsføringen var innrettet slik at han ikke hadde god nok løpende kontroll.

Høyesterett pekte videre på at styreleder/daglig leder i opptil seks måneder før bestillingen unnlot å sørge for oppbud til tross for at selskapet var insolvent.
Han varslet heller ikke om økonomiske problemer da selskapet ba om levering av varene. Dette talte med betydelig vekt for at han hadde overskredet det handlingsrommet ledelsen kan ha i en redningsfase.

Styreleder/daglig leder hadde vist til at pandemien skapte store problemer i 2021, og at både han selv og søsterselskapet hadde tilført betydelige beløp til aksjeselskapet.
Den tilførte kapital gikk i hovedsak til å dekke andre prosjekter, og Høyesterett la vekt på dette.
Retten fremhevet også usikkerhet om hvorvidt det faktisk var tale om frisk kapital, og viste til den lange insolvensperioden, manglende økonomisk kontroll og fraværet av realistiske planer for å redde selskapet.

Det avgjørende punktet: den misvisende e-posten

Høyesterett uttalte uttrykkelig at det ikke var nødvendig å ta endelig stilling til om de øvrige forholdene alene var tilstrekkelige til å medføre ansvar.
Det avgjørende var at leverandørselskapet ved oversendelsen av ordrebekreftelsen uttrykkelig spurte om finansieringen hos mottar var i orden, og at styreleder/daglig leder svarte: «Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for».

Retten slo fast at det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold å avstå fra å gi uriktige eller villedende opplysninger.
Høyesterett presiserte samtidig at ledelsens handlingsrom til å forsøke å redde selskapet ikke kan rokke ved dette.

Daglig leder/styreleders svar ble vurdert som objektivt sett klart villedende, fordi det i realiteten var all grunn til å bekymre seg for selskapets betalingsevne.
Det subjektive skyldkravet var også oppfylt, i hvert fall i form av uaktsomhet.
Retten mente dessuten at årsakssammenhengen var klar, fordi det mest sannsynlig var at Bjerke ikke ville ha gått inn på handelen og levert varene dersom styreleder/daglig leder hadde gitt et dekkende svar eller unnlatt å svare.

På denne bakgrunnen konkluderte Høyesterett med at lagmannsretten korrekt hadde lagt til grunn at A var ansvarlig etter aksjeloven § 17-1.

Hva dommen betyr i praksis

Dommen viser at personlig ansvar ikke automatisk oppstår bare fordi et selskap er i økonomiske vanskeligheter.
Ledelsen har et visst strategisk handlingsrom dersom den arbeider lojalt og realistisk for å redde virksomheten.
Men dette handlingsrommet stopper der ledelsen gir kreditorer uriktige eller villedende opplysninger om betalingsevnen.

Avgjørelsen er derfor særlig viktig for daglige ledere og styremedlemmer som forhandler om leveranser på kreditt i en presset økonomisk situasjon.
Lærdommen fra dommen er at økonomisk kontroll må være reell, og at beroligende utsagn til leverandører må ha faktisk grunnlag.
For leverandører viser dommen verdien av å stille direkte og konkrete spørsmål om finansiering før levering skjer.

Dommen viser lojalitetsplikt i kontraktsforhold kan få gjennomslag mot aksjelovens vern.

Erstatning etter naturskade

Kva rettar har eg ved naturskadar?

Når naturkreftene fører til skade på eigedom oppstår spørsmålet om kven som skal dekke kostnaden. Eigar, forsikringsselskap eller staten? Her får du litt informasjon om kva som er gjeldenende reglar, og kva rettar du har.

Bilde fra flommen i Kvam i Gudbrandsdalen 2013. Foto - NVE.jpg
Illustrasjonsfoto: Bilde fra flommen i Kvam i Gudbrandsdalen 2013. (Foto: NVE)

Ved naturskade kjem fleire forsikringsordningar inn.

Skade på bustad eller fritidsbustad

Skade på ordinær bustad og fritidsbustad er regulert av lov om naturskadeforsikring . Naturskadar er skade som kjem av «skred, storm, flom, stormflo, flodbølge». Ordninga dekker også «meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrot».

Etter lova dekker brannforsikring på eigedomen også naturskade. Brann fører sjeldan til skade på grunnen. Ved naturskade dekker forsikringa også «hage, hageanlegg og gårdsplass» på inntil fem dekar rundt den brannforsikra eigedomen.

Skade på andre objekt

Brannforsikringsselskapet skal ikkje dekke naturskade på «skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter og ting i disse, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen»

Bilar, båtar, fly med vidare kan forsikrast mot skade der ingen er ansvarleg.

Skade utanfor etablerte forsikringsordningar

Dei skader som fell utanfor alminnelege forsikringsordningar, kan krevje erstatning ved den statlege ordninga om naturskade. Den er administrert av Landbruksdirektoratet.

Melding av skade

Ved skade er det viktig at denne vert meldt inn så snart som mogleg. Når skade har oppstått må ein normalt melde denne innan eit år etter skaden. Oftebruker ein lang tid på å få avklart det endelege omfanget av skada. Venter ein lenge kan heile kravet gå tapt på grunn av for seint meldt krav. Dersom det er tvil om skada skal dekkast av eige forsikringsselskap, eller den statlege naturskadeordninga, bør ein melde skade til begge.

Utmåling

Ved utmåling av erstatning kjem fleire særreglar inn. For skade som dekkes etter ordinær forsikring skal det sikra ha «full erstatning for sitt økonomiske tap». Erstatning vert utmålet etter «reparasjons – eller gjenskaffelseskostnad».

For den statlege naturskadeordninga vert erstatning for gjenoppretting avgrensa dersom kostnaden er «vesentlig større enn bruksverdien til objektet som er skadet». Det betyr at skade på eigedom som ikkje er i bruk, for eksempel brakk landbruksmark kan verte lav.

Klage ved avslag eller avkorting

Ved avslag eller redusert utbetaling kan ein klage. Forsikringsselskap skal orientere om klaga skal rettast til Finansklagenemnda, domstolane eller den statlege klagenemnda for naturskadeerstatning.

Erstatning etter pasientskade

En mann ble skadet ved kreftoperasjon i halsen noen år før pensjonistalder. Skadene påvirket sentralnervesystemet og førte til varige lammelser. Staten erkjente ansvar for skaden og skadeomfanget, men det var tvist om utmålingen av det økonomiske tapet.

Mannen jobbet som advokat med flere styreverv og inntekt var dermed sammensatt. I forbindelse med Norsk pasientskadeerstatnings behandling av saken stipulerte mannen inntekt både med og uten skaden. NPE, og senere Pasientskadenemnda, la til grunn advokatens stipulering av inntekt med skaden, men ikke hans vurdering av inntekten uten skaden.

Advokaten ble for den rettslige prosessen bistått av advokat Espen Rekkedal. Det ble hentet inn oppdaterte regnskaper og inntektshistorikk. Kravet ble omdefinert og diskusjonen ble etter hvert knytte til detaljer i regnskapene om tapsføring m.v. Krav om innsyn i enkeltsaker måtte avslås på grunn av lovpålagt taushetsplikt, men det ble innhentet uttalelse fra advokatfirmaets revisor. Staten innhentet egen revisorvurdering fra ekstern revisor og saken ble forlikt.

Saken viser viktigheten av å kunne gå gjennom regnskaper og forstå disse, samt sette grenser for innsyn uten at dette går ut over retten på erstatning. Uttalelser fra behandlende leger om sannsynlig helsetilstand uten pasientskaden var sentral da dette viste arbeidsevne uten skaden og sannsynlig tidspunkt for avslutning av arbeidslivet.

Mannen fikk en samlet erstatning på over tre millioner kroner.

Høyesterett: Erstatning ved sorgreaksjon

Høyesterett avsa dom 14. juni (HR-2023-118-A) om erstatning for varig sorgreaksjon en mann fikk etter at hans datter tok selvmord. Selvmordet skjedde etter svikt i helsehjelpen og Høyesterett tok stilling til om sammenhengen mellom selvmordet og sorgreaksjonen skal gi rett på erstatning.

Dommen bygger, som alltid, på tidligere praksis og juridisk teori. Det er særlig de eldre sjokkskadedommene og en dom fra 2018 (HR-2020-1332-A – Ullevål) som stod sentralt.

I Ullevål-dommen ble en mor gitt rett på erstatning da hennes barn døde som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp. Moren var på rommet sammen med barnet da det døde. I etterkant av dommen har forsikringsselskapene og de statlige erstatningsordningene behandlet dommen som et særlig grensetilfelle.

I dommen fra 14. juni omtaler Høyesterett dette konkret i avsnitt 47, der førstvoterende uttaler at «saken fremstår ikke som et grensetilfelle». Ullevål-saken og denne uttalelsen viser at rettstilstanden er endret fra tidligere rettspraksis.

Kravet for å få rett på erstatning er at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Det kan være at dødsfallet er en pasientskade, trafikkskade, yrkesskade, voldsskade, forårsaket av uaktsomhet eller objektivt ansvar. Dommen er generell og gjelder ikke spesifikt pasientskader. Retten til er ikke begrenset til foreldrene, men det er krav til nær relasjon omtalt som «den indre kjerne av pårørende. Dette må avgjøres konkret.

Det er videre krav om at sorgreaksjonen går ut over en normal forbigående reaksjon på tap av en nær person. Sorgreaksjonen må enten være en betydelig skade som gir rett på menerstatning og/eller at reaksjonen fører til tap av inntekt eller merutgifter. I dommen fra Høyesterett ble bare ansvarsgrunnlaget vurdert, da det var klart at de andre vilkårene var oppfylt.

Det konkrete kriteriet slike saker er om det foreligger en «særlig belastning». I dommens avsnitt 48 presiseres det at vurderingen etter dette er «en del romsligere enn etter de tidligere «sjokkskadekriteriene», og at den «umiddelbare sammenhengen mellom belastningen og ansvarsgrunnlaget, herunder om dødsfallet kom brått og uventet, vil stå sentralt.

Denne sakstypen har et ekstraelement da den rettslige prosessen kan påvirke sorgprosessen. Tidligere første domstolene er restriktiv praksis for medhold, nettopp for å unngå rettslige prosesser som kunne skade de pårørende. Høyesterett uttaler nå at dette momentet er svekket, men at det ikke helt er falt bort. Ved vurdering av om det skal anlegges sak må dette tas med i vurderingen.

Høyesterett kom i den konkrete vurderingen til at disse vilkårene ikke var oppfylt for faren i dette tilfelle.

Domstolens egen omtale av dommen og link til dommen ligger her: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2023/hoyesterett-straff/HR-2023-1108-A/ 

 

Yrkesskade og hovedtariffavtalen

Med yrkesskade menes skade som følge av arbeidsulykke. En yrkessykdom er en sykdom som følger av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.

Med yrkesskade menes skade som følge av arbeidsulykke. (Illustrasjonsfoto)

Yrkesskade kan gi rett på erstatning og oppgjørene skjer etter flere regelverk. Det er derfor viktig å kjenne til alle regelsett.

Arbeidsgivere plikter å forsikre alle ansatte, og oppgjøret skal skje med forsikringsselskapet. Videre har NAV særregler for yrkesskade, både for inntektskompenserende ytelser (AAP og uføretrygd) og for utgifter. Videre har ansatte som omfattes av hovedtariffavtalen (HTA) mulighet til å foreta oppgjør etter denne særskilte ordningen.

NAV og forsikringsselskapene er ikke bundet av hverandres beslutninger om det er en yrkesskade, og om yrkesskaden har ført til tap. Ved oppgjør etter HTA er likevel forsikring bundet av NAVs vedtak om yrkesskadefordel og menerstatning.

Advokat Espen Rekkedal fikk en sak der forsikringsselskapet hadde avslått dekning for yrkesskade fra 2011. Forsikringsselskapet avsluttet saken, og meldte foreldelse lenge før vi påtok oss saken. Kvinnen fikk medhold i NAV om uføretrygd på grunn av yrkesskaden.

Advokaten ba NAV avklare yrkesskadefordelen og den ble satt til 100 prosent. Forsikringsselskapet pliktet da å foreta oppgjør etter HTA. Det var diskusjon om renter, men rettspraksis viser at renter skal skje fra to måneder etter skaden ble meldt.

Saken ble etter dette gjort om med cirka 1,1 millioner kroner i erstatning, og et omtrent like stor rentebeløp. Samlet erstatning var derfor i overkant av 2,2 millioner kroner.

Erstatning over sju millioner etter pasientskade

Ei kvinne gjennomgikk i 2011 en overvektsoperasjon. Hun var i full jobb og hadde ikke større tilleggsplager. Operasjonen var omfattende og det var eget foredrag i forkant av operasjonen. Det ble da opplyst om komplikasjoner og risiko for at resultatet på sikt. Etter operasjonen opplevde kvinnen sterk kvalme, svært dårlig næringsopptak og sterk grad av […]

Medhold i Pasientskadenemnda

En kvinne fikk feil dosering ved narkose og fikk hjertestans. Hendelsen preget henne psykisk og hun fikk diagnosen PTSD. NPE mente saken bare ga forbigående plager og tilkjente et mindre erstatningsbeløp. Advokat Rekkedal innhentet uttalelse fra behandlere og innga klage. NPE omgjorde eget vedtak og tilkjente menerstatning gruppe 1. NPEs sakkyndig baserte seg på behandler, men NPE satte skaden i nedre del av tabellen for PTSD.

Uttalelsen fra NPE ble forelagt for behandler som mente det utgjorde høyre varig medisinsk invaliditet. NPE fastholdt vedtaket og saken ble overført til Pasientskadenemnda. Nemnda fattet i oktober 2022 vedtak om medhold i gruppe 2 som utgjorde i overkant av 420 000 kroner. Nemnda dekket også advokatutgiftene.

 

Etteroppgjør av forsikring – sykdomsforsikring

En mann som hadde tegnet fortsettelsesforsikring ved avslutning av arbeidsforhold i 2011. Dette omfattet dekningen «Annen sykdom».

Sykdommen utviklet seg og det ble først gitt oppgjør på ca 1,82 millioner kroner. Han tok kontakt med advokat Rekkedal som etter gjennomgang og innhenting av oppdaterte dokumentasjon fremmet krav om ytterligere oppgjør.

I juni 2022 tilbudte forsikringsselskapet ytterligere oppgjør.

Etter ytterligere krav fra advokat ble saken avsluttet med en samlet oppgjør på ca 2,5 millioner kroner. Videre ble advokatutgifter dekke via annen forsikring.

Medhold i Pasientskadenemnda

En mann ble påført omfattende lammelse ved operasjon i 2018. Norsk pasientskadeerstatning erkjente ansvar, men det oppstod tvist om utmålingen. Vedtaket fra NPE ble påklaget med bistand fra Advokat Espen Rekkedal.

Pasientskadenemnda fattet vedtak i april 2022 og samlet tilkjent beløp ble etter klage satt til ca 3 million kroner. Videre ble advokatutgifter dekket.